Termokolben-også kjent som en vakuumkolbe eller termos-er en husholdningsgjenstand utviklet fra det vakuumdobbelte-glassbeholderen (Dewar-kolben) oppfunnet av den britiske fysikeren Sir James Dewar i 1892. Konseptet med termiske isolasjonsbeholdere dukket opp tidlig i Kina; av det sene Northern Song-dynastiet var lignende enheter kjent som "varmt-vannkjeler" (*nuanshuifu*) allerede i bruk. I 1903 forbedret den tyske Reinhold Burger Dewar-kolben og oppnådde patent; Han grunnla deretter Thermos-selskapet i 1904 for å produsere og selge produktet.
Kinas produksjon av termiske flasker begynte i Shanghai i løpet av 1920-årene; den første innenlandsproduserte kolben ble laget i 1925, og verdens første 5-punds håndterte termokolbe ble oppfunnet i 1934. Kjernestrukturen består av en vakuumglassforing (ofte sølv- eller aluminiumsbelagt) og gummipakninger for å minimere varmetapet. Ytre hylstre er laget av materialer som rustfritt stål eller plast, og termisk effektivitet forbedres av en innsnevret flaskehals; vanligvis kan disse flaskene opprettholde varmt vann på 60 grader eller kalde drikker på 4 grader i omtrent 12 timer.
